Offentlig ansatte har høy kompetanse og unike erfaringer. Når de bruker sin ytringsfrihet, får vi et rikere offentlig ordskifte og en bedre offentlig sektor.

Anonyme byråkrater har lansert magasinet Artikulert for å demonstrere dette.

Besøk oss på artikulert.no!

På denne siden kan du lese mer om ambisjonene bak magasinet.

En rampe langs en buet vegg i Kiasma Museum, Helsingfors, Finland

Hva vi skal utvikle

Et nettmagasin med offentlig ansatte som viktigste kilder og bidragsytere

Målet er i første omgang å drive journalistikk og fremme debatt om ytringsfrihet og ytringskultur i offentlig sektor. Artikulert vil undersøke og debattere forutsetningene for ytringsfrihet i offentlig sektor, med et kritisk blikk på hva som står i veien for en romsligere ytringskultur.

På sikt tar vi sikte på å dekke spørsmål knyttet til offentlig sektor generelt, med vekt på forhold som påvirker offentlige institusjoners mulighet til å levere på sine samfunnsoppdrag.

For ansatte som finner det riktig å gå ut med informasjon som fortjener offentlig oppmerksomhet, skal Artikulert være en seriøs og foretrukket kanal for publisering. Vi vil publisere offentlig ansattes egne tekster, drive journalistikk basert på tips fra offentlig ansatte, og invitere til debatt om offentlig sektor.

Ambisjonen på sikt er å bli ledende på journalistisk dekning og debatt rundt offentlige institusjoners evne til å levere på sine oppdrag, på grunnlag av tips, informasjon og tekster fra de som vet mest om nettopp dette: De ansatte.

Det vil være lav terskel for anonymitet, men bare når dette kan kombineres med saklighet, etterrettelighet og mulighet for tilsvar for de som eventuelt blir kritisert.

Artikulert vil søke å supplere og nyansere dekning av dagsaktuelle saker i andre medier ved å stille spørsmål om debattenes blindsone: Hvordan ville aktuelle spørsmål blitt bedre belyst hvis offentlig ansatte hadde deltatt i det offentlige ordskiftet og fortalt hva de visste?

Magasinet skal verken være «kritisk» eller «positiv» til offentlig sektor. Det skiller seg først og fremst fra andre medier ved at den viktigste kilde er offentlig ansatte, som kjenner offentlig sektor best. De ansatte er ofte både stolte og frustrerte over offentlig sektor, samtidig.

At offentlig ansatte er foretrukken kilde, betyr ikke énkildejournalistikk. Artikulert er ikke etablert for å fremme de ansattes perspektiv, men fordi samfunnet har nytte av at de ansattes kompetanse og erfaring blir bedre kjent. Redaksjonen skal drive uavhengig, kritisk journalistikk, der informasjon verifiseres så langt mulig og søkes belyst fra flere sider i tråd med vanlige journalistiske idealer.

Hvorfor dette er viktig

Offentlig ansatte er «grått gull». Alle tjener på at de deler mer av hva de kan.

Når flere offentlig ansatte bruker sin ytringsfrihet, vil vi få et rikere offentlig ordskifte og en bedre offentlig sektor.

Offentlig ansatte har verdifull kunnskap som er interessant for oss alle: Offentlige institusjoner er ofte blant landets viktigste kompetansemiljøer, og når man jobber med forvaltning får man unik erfaring og ser ofte viktige samfunnsforhold fra andre perspektiv. Den kunnskapen kan nyansere det offentlige ordskiftet om mange tema.

De som jobber i offentlig sektor, enten det er som byråkrat eller i førstelinjen, er en ressurs av enorm verdi for samfunnet, som får alt for lite oppmerksomhet. Vi kaller det “grått gull”.

De ansatte vet særlig mye om forhold som begrenser offentlige institusjoners evne til å levere på sitt oppdrag, enten det skyldes systemer og rutiner, ineffektiv organisering, lederes prioritering og kompetanse, faglige råd som ignoreres, uheldig politisk styring, eller annet. Slik informasjon kan bidra til ansvarliggjøring og forbedring om den blir offentlig kjent. Siden offentlige institusjoner ivaretar mange av samfunnets viktigste oppgaver, vil selv små bidrag til forbedring ha enorm betydning for enkeltmennesker og samfunnsutviklingen.

Mange offentlig ansatte bidrar til det offentlige ordskiftet i dag, men det er gjerne ledere og utvalgte talspersoner, med budskap som er nøye tilpasset strategiske behov, ofte i regi av kommunikasjonsavdelingen.

Offentlig ansatte har imidlertid også frihet til å ytre seg i kraft sin egen kompetanse, og ikke bare på vegne av sin arbeidsgiver (litt avhengig av arbeidsgiver og stilling, og selvsagt alltid begrenset av taushetsplikten). Om flere bruker den friheten, vil det gi rikere offentlig ordskiftet og på sikt bedre offentlige institusjoner.

Det er selvsagt åpenbare begrensninger på hva en offentlig ansatt kan og bør dele offentlig. Taushetsplikten er absolutt (og dette initiativet skal ikke utfordre den), mens lojalitetsplikten er løsere definert. Mange offentlige institusjoner preges av begrensninger i ytringsrommet, både organisasjonspålagte og selvpålagte, som går mye lenger enn hva lojalitetsplikten krever.

Begrensninger på interne ytringer utgjør en risiko for organisasjonens evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag over tid, fordi det påvirker institusjonens evne til å lære, utvikle seg, drive faglig debatt og holde fast på sine beste fagfolk. Utvidet internt ytringsrommet vil derfor også til bedre offentlig sektor. Dette er ikke et hovedmål for Artikulert, men en sannsynlig effekt.

Hva som diskuteres internt, er også av offentlig interesse. Alle sunne fagmiljøer har intern diskusjon og dissens, som ofte ikke er synlig for utenforstående. Det kan være ukomfortabelt for ledere og politikere i posisjon å eksponere hva det er dissens om, og det er nok grunnen til at en relativt sterk – men ikke nedskrevet – norm om at intern uenighet ikke skal ut. Men nettopp hva det er diskusjon om i et fagmiljø, utgjør verdifull kunnskap for borgere, media og politikere i opposisjon. Det skulle bare mangle at intern faglig og strategisk debatt i et fagmiljø som er eid og finansiert av fellesskapet, blir synlig for fellesskapet.

Hvordan vi skal lykkes

Det er krevende å navigere mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt

Mange offentlig ansatte vurderer om de skal gå ut med informasjon som de mener har offentlig interesse, men de fleste konkluderer med at den ulovfestede lojalitetsplikten trumfer den grunnlovfestede ytringsfriheten.

Dette har mange årsaker, men mye kan forklares med at etablerte normer og praksis legger til grunn en streng og delvis misforstått oppfatning av lojalitetsplikten. Det gjør terskelen høy for å benytte sin ytringsfrihet, særlig når man står alene om vurderingen i organisasjoner der det regnes som selvsagt at ansatte ikke skal ytre seg offentlig.

Artikulert vil undersøke og debattere forutsetningene for ytringsfrihet i offentlig sektor med et kritisk blikk på hva som står i veien for en romsligere ytringskultur, og peke på offentlig ansattes ytringsplikt.

I tillegg til generelle og prinsipielle spørsmål (som også diskuteres andre steder), vil magasinet tilstrebe en praktisk tilnærming med utgangspunkt i offentlig ansattes egne erfaringer, og gi dem mulighet til å diskutere med hverandre om hvor grensene går i praksis. Kanskje vil det føre til at offentlig ansatte opplever å være litt mindre alene med slike dilemma.

Artikulert vil skape “presedens” ved å dekke konkrete eksempler der rollemodeller demonstrerer hva som er mulig, lovlig og ønskelig, og diskusjon og uttalelser om helt konkrete saker.

Magasinet vil også skrive om hvordan lignende dilemma diskuteres og håndteres i andre land.

Samlet sett vil dette bidra til å normalisere bruk av ytringsfriheten, demonstrere at ytringsrommet er større enn de fleste tror, og overtid utvide offentlig ansattes komfortsone i det offentlige rom. Da vil flere lande på at det er riktig å gå ut.

Om det lykkes, vil det også kunne føre til at offentlig ansatte blir mer synlige i andre medier, ikke bare i dette magasinet. Som fagfolk i sine fagfelt, eller som kommunalt ansatte, vil det ofte være mer naturlig for dem å engasjere seg i andre medier – lokalaviser, fagpresse, riksmedier, med egne tekster, eller som intervjuobjekter.

For de som finner det riktig å si fra om forhold som fortjener offentlig oppmerksomhet, skal magasinet tilby publisering med lav terskel med tanke på sjangerkrav, men høye krav til saklighet og streng redaksjonell vurdering av om innholdet har offentlig interesse.

De som ikke vil skrive selv, oppfordres til å tipse redaksjonen. Noen offentlig ansatte er gjerne litt skeptisk til journalister, og dette magasinet vil legge vekt på å demonstrere seriøsitet og gjøre seg fortjent til de offentlig ansattes tillit. Ansatte skal kunne tipse redaksjonen uten å være nervøs for at informasjonen blir skjevt framstilt, feilsitert eller tabloidisert.

Hva magasinet ikke skal være

Artikulert er ikke etablert for å fremme offentlig ansattes interesser. Det er etablert fordi samfunnet har interesse av at offentlig ansattes kompetanse og erfaringer blir bedre kjent.

Artikulert er ingen åpen informasjonskanal for alle offentlig ansatte som har noe de vil formidle. Redaksjonen skal på selvstendig grunnlag vurdere informasjon ut fra om det har offentlig interesse og er egnet for offentliggjøring. Vi kommer ikke til å bli en ventil for misfornøyde ansatte, eller et sted for partsinnlegg i organisasjonsinterne diskusjoner med lite allmenn interesse.

Artikulert er ingen varslingskanal. Arbeidsmiljølovens varslingsregler slår fast at varsling til media kan skje under visse forutsetninger, når forholdet har allmenn interesse og intern varsling er forsøkt eller ikke er hensiktsmessig. Først da bør offentlig ansatte kontakte redaksjonen.

Artikulert har ingen ambisjon om å være ledende på sensasjoner og skandaler i offentlig sektor. Får vi relevante tips, følger vi opp og vil eksponere kritiske forhold. Men dette magasinets komparative fortrinn skal være å dekke mange forhold som påvirker offentlige institusjoners evne til å levere på sine samfunnsoppdrag, oftest før det kvalifiserer til skandale. Det vil kunne bidra til å unngå at noen av skandalesakene oppstår og havner i andre media.

Artikulert vil forsøke å unngå en generell negativ tone, og positiv informasjon om forhold som styrker offentlige institusjoner er minst like interessant og ekstra velkommen som kritikk.

Selv om magasinet vil utfordre etablerte forståelser av lojalitetsplikten, har vi ikke ambisjoner om å utfordre taushetsplikten. Offentlig ansatte jobber mye med informasjon som av gode grunner er konfidensielt eller av andre grunner unntatt offentlighet. Vi har stor respekt for taushetsbelagt informasjon.

Også diskusjonsforum der offentlig ansatte skriver selv, skal redigeres for å unngå informasjon som ikke hører hjemme i offentligheten.

Når offentlig ansatte deler tips og informasjon i fortrolighet, skal informasjonen beskyttes svært strengt. Kildevernet er absolutt.

Videre utvikling og finansiering

I første omgang vil magasinet fokusere mye på ytringsfrihet og ytringsklima i offentlig sektor. Det vil treffe et behov og vil møtes med interesse og en viss betalingsvilje blant en relativt liten andel offentlig ansatte, i tillegg til at noen organisasjoner kan tenkes å ville støtte dette økonomisk. Det vil være nok til å finansiere en liten redaksjon.

Målet på sikt er å bli ledende på seriøs journalistisk dekning av forhold som påvirker offentlige institusjoners mulighet til å levere på sine samfunnsoppdrag, og å utforske og debattere hvordan offentlig sektor kan bli enda bedre. Det blir mulig som en direkte følge av å lykkes med målet om å senke terskelen for at offentlig ansatte bruker sin ytringsfrihet. Det er jo de som vet mest om slikt.

Ved å demonstrere seriøsitet over tid, vil magasinet kunne bli førstevalget for offentlig ansatte som mener det er riktig å tipse en redaksjon eller å ytre seg offentlig. Det er et suksesskriterium i seg selv, men også en del av strategien for å lykkes med finansiering: Når magasinet oppnår tillit hos mange offentlig ansatte – dyktige og dedikerte ansatte i mange av landets viktigste fagmiljøer i sine fagfelt – får redaksjonen tidligere og bedre tilgang til tips og informasjon, som kan brukes til å drive god journalistikk både om offentlig sektor og andre saksfelt.

Det vil igjen legge grunnlag for mer interesse og flere lesere. Hvis bare noen få prosent av alle offentlig ansatte blir faste lesere, er det mulig å finansiere en mellomstor redaksjon på en kombinasjon av abonnement og annonser.

Alle scenariene forutsetter at magasinet først har demonstrert hva det er og kan bli, har fått oppmerksomhet og fortjent tillit hos tipsere og bidragsytere, og oppnådd en del “trafikk” av lesere. Den langsiktige finansieringsmodellen er urealistisk før dette er oppnådd. Støtte i oppstartsfasen er derfor avgjørende.

Fritt Ord tror på ideen og har gitt 200.000 i støtte til etableringen! Det er både en tillitserklæring og svært god drahjelp i oppstarten.

Ytterligere støtte vil kraftig styrke sjansene for å komme over terskelen til det punkt der videre virksomhet kan sikres gjennom abonnement og annonser. All støtte vil brukes til å utvikle magasinet og fylle det med innhold.

Om initiativtaker

Jeg bruker flertallsformen «vi», selv om det foreløpig bare står én til rors. Så lenge finansieringen ikke er på plass, må det være slik.

Når vi kommer i gang, vil redaksjonen bestå av en liten håndfull journalister. Men de viktigste og avgjørende bidragsyterne vil være offentlig ansatte som bidrar til dugnaden gjennom tekster, diskusjon, informasjon og tips.

Men nå er det altså bare jeg, Øyvind Eggen (53). Jeg startet min karriere som journalist, og har siden jobbet mye med kommunikasjon og samfunnsdebatt – bortsett fra når dette har vært begrenset av lojalitetsplikten som byråkrat. Jeg har arbeidserfaring som forsker, konsulent, samfunnsdebattant, toppleder og mellomleder, i tillegg til private politiske og interessepolitiske engasjement.

Den viktigste inspirasjon til dette initiativet kommer fra mine to perioder som byråkrat, først gang som fagdirektør og deretter som leder for Kunnskapsbanken i Norad. I sistnevnte stilling hadde jeg ansvar for størstedelen av Norges faglige samarbeid med mål om å styrke offentlige institusjoner i utviklingsland, i tett samarbeid med rundt 20 norske statlige virksomheter. Det ga meg tilgang til faglig kunnskap om viktigheten av en god offentlig sektor, praktisk erfaring fra forvaltning, og stadige påminninger (fra både utviklingsland og Norge) om hvor avgjørende god forvaltning er for et samfunns utvikling.

Samarbeidet med andre norske offentlige institusjoner ga meg også stadige påminninger og hvor mye god kompetanse som finnes i forvaltningen, med høyt kompetente, dedikerte offentlig ansatte, mange også svært gode til å formulere seg skriftlig og muntlig – men nesten usynlige i offentligheten.

På denne bakgrunn sa jeg opp min faste stilling i Norad – den skumleste beslutning i min karriere så langt – for å forsøke å stable dette på beina. Jeg har gitt meg selv ut 2024 til å finne ut om det lar seg realisere.

Fritt Ord har bidratt til oppstarten. Jeg håper på noe mer støtte, som vil bli brukt til å leie inn journalister på frilansbasis for å fylle magasinet med interessant innhold.

Bli med da vel!

Vil du bidra til utviklingen?

Beste tidspunktet for å påvirke dette initiativet er før det er kommet i gang, og du kan bidra! Har du forslag til hva vi bør fokusere på, eller tips om konkrete saker? Har du kompetanse på journalistikk, markedsføring, design eller annet og har mulighet til å ta noen oppdrag i oppstartsfasen, før vi har råd til fast ansettelse? Kanskje du har kjennskap til noen institusjoner som kan tenkes å bidra med økonomisk støtte i oppstartsfasen? Ikke nøl med å ta kontakt! Send en epost til oyvind@artikulert.no eller en SMS til 93038721. Alle henvendelser behandles anonymt.

Du vil gjøre initiativet en stor tjeneste om du tipser andre om det! Send dem lenke til denne siden, eller snakk om initiativet i lunsjpausen eller i en chat med venner og kolleger. Når vi snart kommer på sosiale medier, vil «lik og del» være viktig. Vi må nå fram til veldig mange, om vi skal lykkes.

Hvis du vil bli holdt informert om videre utvikling av initiativet, klikk her for å melde deg på nyhetsbrevet.