Statusrapport nr 1

Oppdatering for spesielt interesserte. Litt av hvert, må ikke leses i rekkefølge.

Generelt om initiativet

Målet er å etablere et redaksjonelt nettmagasin – navnet er ikke bestemt – som skal bidra til et rikere offentlig ordskifte og en bedre offentlig sektor gjennom å senke terskelen for at offentlig ansatte bruker sin ytringsfrihet. Magasinet skal undersøke og debattere forutsetningene for offentlig ansattes ytringsfrihet, men vil også jobbe med andre spørsmål knyttet til offentlig sektor.

Den journalistiske ambisjonen er å utforske hvordan offentlige institusjoner kan bli bedre med utgangspunkt i tips og informasjon fra de som vet mest om dette: de ansatte. I tillegg håper vi å kunne supplere og nyansere det offentlige ordskiftet om andre forhold med utgangspunkt i et enkelt spørsmål: Hvordan ville mediedekning og debatt om dagsaktuelle saker vært annerledes, hvis offentlig ansatte hadde bidratt mer i det offentlige ordskiftet og fortalt hva de vet om saken?

En helt fersk nettside gir mer informasjon om ambisjonene: www.anonymebyråkrater.no. Les gjerne og gi meg tilbakemelding om det står noe du stusser på og som bør forklares nærmere før den deles med flere! Men vær litt raus med layout og oppsett: Siden er hjemmesnekret og bare midlertidig inntil magasinet får sitt permanente navn.

Fritt ord har gitt 200.000 kroner i støtte til oppstarten! Med disse pengene, i kombinasjon med min arbeidstid og litt egne midler, skal vi bruke resten av 2024 til å finne ut om dette lar seg gjøre. Hvis vi lykkes med både etablering og den krevende fasen som kommer etterpå (blant annet kommersialisering), er det gode muligheter for langsiktig finansiering av magasinet gjennom en kombinasjon av annonser og abonnement.

Jeg skriver «vi» selv om jeg står alene til rors nå. Det føles litt bedre å si «vi», og det er bare økonomiske grunner til at «vi» for øyeblikket bare er jeg. Jeg har møtt stor entusiasme fra veldig mange som på ulike måter «er med» på dette og ønsker å være med videre (takk!). Det store «vi» er større, for dette kan bare lykkes om mange offentlig ansatte opplever at de vil være med på ambisjonen og bidrar gjennom egne tekster, tips, deltakelse i diskusjonsforum, abonnement og på andre måter. «Det lille vi» blir ellers ørlite større snart: Midlene fra Fritt Ord pluss vil i hovedsak bli brukt til å betale frilansjournalister for å lage innhold, og i tillegg til noen ressurser på digital utvikling, design og annet.

Planer videre

Målet er publisering før sommeren, i første omgang et enkelt produkt med noe beskjedent innhold. Det planlegges ingen bred lansering og det er ønskelig med bare moderat oppmerksomhet: Målet i første omgang er å demonstrere hva magasinet kan bli og ikke minst hva det ikke skal være. Da blir det enklere å jobbe videre i dialog med bidragsytere, kilder, og ikke minst økonomiske støttespillere, og vi kan gjøre noen justeringer av videre innholdsproduksjon basert på de første tilbakemeldingene.

Til høsten blir det mer innholdsproduksjon, arbeid for å bli bedre kjent, og jobbing for å sikre inntekter. Ideelt sett vil vi få noe oppmerksomhet i andre media eller blir invitert i debatter og podkaster, og jeg håper å bli invitert til å holde innlegg og foredrag som gjør at vi gradvis blir bedre kjent. Tempo er viktig: Magasinet må bli godt kjent og skape begeistring for å lykkes, men hvis vi skaper forventninger som ikke innfris på kort sikt, kan det bli vanskeligere å be folk om å tegne abonnement senere. Det tar måneder å utvikle et godt innhold, og hvis folk først blir begeistret, og deretter ikke blir så imponert, vil de kanskje i lang tid fremover huske et magasin som ikke helt holder hva det lover.

Høsten må også brukes til å jobbe med inntektsgrunnlaget. Det må blant annet gjøres noen valg om balansen mellom annonser eller abonnement, som har en del å si for veien videre: Annonser krever at man når ut til mange, mens abonnement forutsetter en betalingsmur for de relativt få. Abonnement fordi det skaper insentiv til å levere aktuelt stoff med god kvalitet over tid framfor å forsøke å få flest mulig lesere til hver artikkel. Men det betyr også færre lesere og kanskje mindre gjennomslag, for andelen offentlig ansatte (og andre) som er villig til å betale for å komme forbi en betalingsmur er ganske liten, og det er kanskje de som allerede har tatt imot det glade budskap. De fleste nettmagasiner velger som kjent en mellomløsning, og det må nok vi også. Vi spretter sjampanje når den første store offentlige arbeidsgiveren tegner institusjonsabonnement på vegne av sine ansatte, men det er nok lenge til min første tur på Polet med firmakortet.

For i det hele tatt å komme så langt, vil det nok være nødvendig med mer økonomisk støtte fra institusjoner bidra til innholdsproduksjonen. Fagforeninger som organiserer mange offentlig ansatte, vil forhåpentlig være med – men dialogen med dem kan bli bedre når vi først har lansert magasinet og demonstrert hva det kan bli. Og i det fjerne lyser pressestøtten – men den har ganske høy inngangsbillett i form av kvantitative krav til produksjon året før, så det er lenge til.

Når vi konkluderer på at magasinet er kommersielt levedyktig, vil det bli investert langt mer i journalistikk, digitale løsninger, profil og design, og markedsføring, fortrinnsvis med hjelp fra flere økonomiske støttespillere. Det kan også være aktuelt med samarbeid, sammenslåing eller endog overdragelse til andre mediehus. Mitt personlige mål er å få dette etablert. Når det har lyktes, vil jeg vurdere å overdra til andre.

Hvor lang tid det tar før vi er over etablerings- og kommersialiseringsfasen, tør jeg ikke si. Vi kjenner jo Hofstadters lov: “It always takes longer than you expect, even when you take into account Hofstadter’s Law.”

Hva jeg har lært etter 14 dager som gründer

Jeg er nå en nøyaktig to uker gammel gründer, og nyfrelst. Anbefaler alle å være gründer minst en gang i livet! Det er på én og samme tid stress (usikkerheten om hvorvidt det kommer til å lykkes), gøy (bratte læringskurver), ensomt (alene om alt), sosialt (blir kjent med mange nye mennesker), vanskelig (mange viktige beslutninger) og enkelt (min egen sjef og må ikke innfri noens forventninger).

Bratte læringskurver betyr at jeg nesten daglig lærer noe nytt som gjør at jeg må revurdere hva jeg trodde var riktig i går. Det er aldri et tidspunkt for «nå vet jeg nok til å bestemme meg». Det gjelder for de lange strategiske valgene (nevnt over), men også de nesten daglige dilemma: Hvem jeg bør snakke med om samarbeid (og i hvilken rekkefølge), skal jeg gå for de beste eller de billige digitale løsningene, hvem skal jeg velge som leverandør? Jeg vet allerede nå at jeg kunne ha tapt tusenvis og viktige muligheter om jeg hadde vært for rask til å ta noen beslutninger – men det vil være like kostbart å utsette for lenge.

En fin erfaring har vært å dra på oppdagelsesreise i veldig interessant medielandskap: Nisjemagasinene, denne underskogen av små og «smale» redaksjoner som lever i skyggen av de store mediehusene, som skriver godt om viktige spørsmål, men stort sett bare er kjent i egen profesjon eller blant de spesielt interessert. Du kjenner helt sikkert noen av dem, men det er flere enn du tror og de utgjør en viktig del av det norske medielandskapet, særlig fordi mange større redaksjoner ser ut til å nedprioritere journalister med spisskompetanse på «smale» tema.

Det har også vært fint å entusiasmen i andre nisjemagasiner for mine ambisjoner. Vi er på noen måter konkurrenter, men jeg har likevel bare opplevd vilje til å dele egne erfaringer for å hjelpe enda et nisjemagasin til å lykkes.

Kontorplass hos Tjuefire!

Jeg er veldig fornøyd med å ha fått leie kontor hos mediekonsernet Tjuefire, i Torggata! De jobber med annen tematikk (media og kommunikasjon), men kan mye om å lykkes med å etablere nisjemagasiner, og kontorlandskapet er fullt av flinke og hyggelige folk som kan mye om journalistikk og media, innovasjon og gründerskap, og annet som er gull verdt for en nykommer.

Barnets navn

Takk til mange som har bidratt med gode tips om hva barnet bør hete! Jeg er imponert over både kreativitet og gode refleksjoner, og har hatt stor glede av mange. I tillegg spurte jeg KI om tips til navn, og jeg ba KI om å kommentere på samtlige innsendte forslag (enormt interessant, si fra om du vil se loggen!).

Alt det forarbeidet har dessverre ikke gjort valget enklere ☹, for det førte til en liste med rundt 80 navnekandidater, hvorav noen er mer aktuelle enn andre, men ingen peker seg ut som det perfekte navn ennå. Ingen svarer på alle ideelle krav til et navn: Noe som assosierer positivt (derfor er «Anonyme byråkrater», med to negativt ladete ord, uaktuelt), er lett å uttale og klinger godt språklig (minuspoeng til lange navneforslag og navn med mange harde konsonanter eller uheldige vokalkombinasjoner), gir assosiasjoner som forteller folk hva det handler om (altså nei takk til noen ellers gode greske, latinske og norrøne navn) og det bør være like aktuelt hvis (når) magasinet på sikt blir et bredere magasin som ikke bare jobber med ytringsfrihet, men offentlig sektor generelt (der røyk en del navn som spiller mest på ytringsfrihet og åpenhet). Altså ikke enkelt – og det er ikke for sent å komme med forslag!

Jeg tror likevel det er verdt å vente noen uker med å konkludere. Blant annet bør vi komme litt nærmere en forståelse av akkurat hvem magasinet skal nå fram til og hva slags assosiasjoner det bør spille på. Og i noen tilfeller må jeg sjekke ut mulighet til å overta domenenavn til en lav pris.

Bli kjent med Kim, Jone, Aune og Sasha 🙂

«Offentlig ansatte» er simpelthen for mange og for ulike til å være målgruppe, og det må snevres kraftig inn. Hvordan vil forskjellige «typer» forholde seg til magasinet som leser, tipser, bidragsyter, og abonnent, og hvem er viktigst å ta sikte på nå? Jeg baler litt med det nå. Si fra om du vil bli kjent med seniorrådgiver Kim (45), nyansatte Dominique (36), fagdirektør Jone (58), seksjonsleder Sasha (50), Robin i ledergruppa, desillusjonerte Iben og ikke minst kameratene Kamal, Hanne, Latif og Kåre som er profesjonsutøvere og fagfolk (sykepleier, lærer, driftsleder, biolog, whatever) i stat eller kommune. Dette er mine fantasinavn på noen profiler jeg jobber med, og jeg bruker erfaring og fantasi til å tenke på hvordan de vil reagere når du hører om dette magasinet, slik at vi kan nærme oss ulike profilene med litt ulike formål. I større virksomheter brukes mye tid og kanskje empiriske undersøkelser – og mange konsulenttimer – på slikt, men for meg er det bare et tidsfordriv i ledige stunder og jeg skal bare bruke det internt. Men om du er interessert og/eller har erfaring med slikt, ta kontakt om du vil være med på noen øvelser der du tester og korrigerer noen profiler!  

Digital diskusjonsplattform eller «digitalt samfunn»?

Et spørsmål som bør avklares snart, er om og hvordan magasinet skal være vertskap for en diskusjonsplattform eller et digital community. Jeg har stor tro på verdien av at offentlig ansatte skal kunne diskutere med likesinnede i lignende situasjon, men i andre institusjoner, og i trygge rammer, om spørsmål knyttet til forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt, hva slags informasjon som hører hjemme i offentligheten, og andre spørsmål. Dette vil ligge litt på siden av vanlig redaksjonell virksomhet (men innafor), og jeg lurer på om vi skal bruke ressurser på det.

Regner med at alle synes ideen er god, men det følger med en del utfordringer. Ett spørsmål er anonymitet: Det er veldig få forum som har gode diskusjoner med anonyme deltakere, men jeg har tro på at de som besøker «Anonyme byråkrater» vil være unntaket (og redaksjonen skal uansett vite at brukerne er offentlig ansatt). Er det naivt å tro at vi skal få til det som få klarer? Om de skal stå fram med fulle navn, er det mye som ikke vil bli delt. Det er problematisk å profilere dette som et trygt rom, for det er alltid en risiko for at informasjon blir lekket og misbrukt. Både anonymitet og «lukket» diskusjon er dessuten litt umusikalsk når man selv er en redaksjon som fremmer åpenhet. Det kan være krevende balanse hvis redaksjonen skal kunne følge med på hva som skrives, men uten å sitere selv om det dukker opp informasjon av journalistisk interesse – og utenkelig å ta redaktøransvar for et slikt forum uten lesetilgang. Spørsmålet handler også om ressursbruk: Et ikke-moderert forum er uaktuelt, for vi vil ikke ha useriøs debatt eller taushetsbelagt/sensitiv informasjon på våre sider, men koster en del å moderere, på bekostning av journalistisk arbeid. Dessuten er de gode digitale løsningene dyre. Det finnes rimelige løsninger som kanskje er gode nok, særlig om trafikken ikke blir særlig stor.

Dette tar litt tid å utvikle og derfor bør jeg bestemme dette relativt snart. Hva synes du? Send gjerne meg dine syn, tips og ideer, advarsler, gode eksempler på noen som har lyktes, eller annet!

Hvordan du kan bidra

Tusen takk for mange gode råd fra mange av dere til nå, både i en tidligere utsendt spørreundersøkelse og på andre måter! Jeg har ikke hatt tid til å gi direkte tilbakemelding, men har lest samtlige innspill flere ganger og finner det veldig nyttig.

Hvis du vil bidra på veien videre, så fortsett å dele dine vurderinger, bekymringer, ideer, eksempler på den måten som passer deg best – for eksempel ved å svare på denne eposten og skrive inn dine kommentarer til teksten, eller på andre måter.

Akkurat nå for tiden vil jeg sette særlig pris på følgende:

  • Tips om konkrete saker som magasinet bør skrive om, tematikk som bør løftes, dokumenter som bør leses, eller folk som bør kontaktes. En lavthengende frukt er interessante tekster allerede skrevet, som magasinet kan spørre om lov til å bruke, eller forskning som vi kan formidle.
  • Institusjoner og personer som bør kontaktes fordi de kan bidra til videre utvikling – informasjon, tips, nettverk, kanskje økonomisk støtte
  • Spørsmålet om diskusjonsforum eller «digitalt samfunn» , se over
  • Frilansjournalister, designere eller digitale utviklere som kan ha litt ledig tid til å bidra på timebasis. Digital utvikler og designer haster mest!
  • Offentlig ansatte som du tror vil være særlig interessert, som kanskje bør få dette nyhetsbrevet og bli invitert til å gi gode råd videre
  • Hvis du har noe som helst kjennskap til om det finnes lignende initiativ, eller interessante debatter, i andre land, så vil det være gull verdt!

Framtidige oppdateringer

Takk for følget så langt! Jeg planlegger oppdateringer som dette 1-2 ganger i måneden. Hvis du vil ha en epost med informasjon om oppdateringer, så si fra!


Comments

3 responses to “Statusrapport nr 1”

  1. Hilde Eliassen Restad Avatar
    Hilde Eliassen Restad

    Jeg er så imponert, Øyvind! Stå på!

  2. Arvinn Avatar
    Arvinn

    Veldig imponerende! Takk for spennende oppdatering!

  3. Christian Kersten Avatar
    Christian Kersten

    Wow, du tenker mye og mye riktig, synes jeg. ‘Anonymitet’ er jo både minefelt og nøkkelen. Jeg mener at din løsning er at du løfter det på systemnivå. Det vil vel ikke være interessant å skrive om ei enkelt byråkrat, men om fem på tre forskjellige steder rapportere lignende har du en debatt?! Let etter en sak som angår byråkrater på flere steder.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *